KAN MAN BEHANDLE EN TRANSPERSON?

Vi gjengir her et supert svar på innlegg i VÅRT LAND 13.oktober 2014. Det er skrevet av Marit Vaula Rasmussen. Noe å tenke over! En resept på selvmord

Av Marit Vaula Rasmussen. 

Hallvard Thomas Holes kritikk av «Født i feil kropp» er naiv og kunnskapsløs.

Hallvard Thomas Hole hevder at kjønnsendringer er en «krenkelse av menneskekroppen» (Vårt Land 13. oktober i anledning TV2-serien «Født i feil kropp». Jeg har skrevet en masteroppgave i sosialantropologi der blant andre ungdom i denne gruppa blei intervjua.

Noen ganger var jeg den første eller eneste som fikk vite om deres kjønnsproblematikk. Jeg var glad for at de snakket – de som snakker om det og føler seg hørt, har mindre sannsynlighet for å begå sjølmord.

Hole skriver: «Det fysiologiske kjønnet (… ) bestemmer hvilke kjønnskjertler vi utvikler, de ytre kjønnsorganene vi får og hvilke kjønnshormoner kroppen produserer.» Det er ikke så enkelt. For eksempel vil mange kjønnsutviklingsforstyrrelser innebære spesielle kjønnskjertler – noe som lett gjør en naturlig steril og medfører at kjønnsutviklingen blir annerledes eller uteblir dersom en ikke får tilskudd av hormoner.

Usannsynlig. Alle foster-kropper er mer kvinnelige enn mannlige, og under svangerskapet foregår en prosess der det mannlige «ekstra» skal utvikles, for eksempel ved at fosterets kjønnslepper «sys» sammen til en pung. I den prosessen kan mye skje, også at en genetisk kodet gutt kommer ut som jente eller noe midt imellom – ofte vil det da ikke være samsvar mellom kropp og kjønnsidentitet.

Kanskje er det også tilfelle med barn som ønsker en annen kropp, det er ikke helt usannsynlig. Det er derimot usannsynlig, slik Hole foreslår, at traumer eller opplevelser (jeg tolker dette som oppdragelse) har formet kjønnsidentiteten slik at de unge vil ha kjønnsendringer. Psykologisk forskning (som doktorgraden til Ira Haraldsen) slår fast at selv om psykososiale problemer følger med en trang til å endre på kroppen, er dette mest sannsynlig som følge av motstanden personen har fått, ikke at problemer har ført til ønske om å endre kjønn.

Forvandles. I andre deler av verden ordner de dette annerledes. De som ikke ønsker å leve som ordinære kvinner eller menn, kan iføre seg det andre kjønnets klær eller overta disses arbeidsoppgaver – eller landene har en tredje kategori for kjønn.

I Albania lever «edsvorne» jomfruer» i en rolle som likner en mann. I India lever det storfamilier av hijraer, menn som «forvandles» til en kvinnelignende rolle ved at penis i en spesiell seremoni fjernes. Hijraene har en lang historie, og India forandret i 2005 passkategoriene til tre for å anerkjenne dette.

Allerede i Russland i 1916 ble den første kjente peniskonstruksjonen foretatt. Guden Odin kledde seg i kvinneklær da han skulle hevne sin sønn. Historisk og kulturelt stikker ikke vårt samfunn seg ut som kjønnlig radikalt.

Lyder hul. Holes bekymring for at operasjonene skal skade lyder en smule hul. Dersom ungdom skal tilbys samtaler for at de skal innse at de egentlig har det fint som de har det, er det en resept på en selvmordsbølge. Når det ikke finnes noen utveier, tar man gjerne den mørkeste veien ut. Da tilbudet på Rikshospitalet for denne gruppa lå nede, så man nettopp ei slik selvmordsbølge. Historisk sett snakker vi mot bedre vitende dersom hormoner og kirurgi skal erstattes med elsk deg selv.

Hole ser behandlingsopplegget som kunstig og med halvferdig resultat. Mange av elementene i behandlingsopplegget finner vi igjen i medisinen for øvrig; sterilisering av kvinner og menn som ikke ønsker barn. Kvinner i overgangsalderen får gjerne ekstra østrogen.

Når Hole sier at den siste prosessen gir de unge «etterligninger av et kjønnsorgan», stemmer ikke dette helt. Det er faktisk deler av det opprinnelige kjønnsorganet som omformes – omskapes, om du vil – til et nytt. De fleste er fornøyd med resultatet, fordi de nettopp opplever den helhet Hole etterlyser – de kan trives både som sjel og i skjorte eller bluse.

Livsfarlig. Kjønnsendringer handler ikke om noe nytt, kjønn og mangfoldighet er gamle og krysskulturelle problemstillinger. Det er mange som sliter med å akseptere sin egen kropp. De mange modige barna som tør å fortelle foreldrene sine at de drømmer om et liv ikke andre drømte for dem, skal ikke bli representanter for alle våre vansker med å akseptere oss selv.

De har sin egen komplekse virkelighet å håndtere, og trenger hjelp fra folk som har mer å tilby på enn velment, livsfarlig synsing. Tilbudet om sjelesorg for denne gruppa barn og unge er naivt og kunnskapsløst. De misliker ikke kroppen fordi de har dårlig sjøltillit. De har problemer med å være seg sjøl fordi de ikke passer inn i den kroppen de lever i. Det sies at Luther uttalte at veien til helvete er brolagt med gode forsetter. For å gjøre forsettene om til gode gjerninger, kreves også kunnskap.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.10.2014