Emner uten nye svar

Min datter er min sønn

Skrevet den: 04. 12. 2017 [10:14]
Nemi
Emne oppretter
registert siden: 04.12.2017
Innlegg: 2
Jeg har aldri skrevet på forum før, og ikke vet jeg om noen kan hjelpe meg. 
Nå har det seg sånn at min datter «kom ut av skapet» i sommer. Men fram til nå har han villet at jeg ikke skulle endre på navn eller endre det at jeg kalte han for henne. Mye av det gikk i at jeg var den eneste som visste om dette. Jeg støtter han 100% men er samtidig veldig forvirret. Han er kun 16 år men skal nå søke om navnebytte. 

Men... Han vil ikke til legen å prate om dette. Han vil ikke til psykolog for å sette i gang noen prosesser. Han tror ikke han ønsker testosteron. Å det virker som at fjerning av bryster er den eneste operasjonen han ønsker. Er ikke det rart? Det er dette som forvirrer meg. Eller er det helt normalt at man ikke ønsker noe av dette? 

Han har ikke hatt noe særlig «kjennetegn» for å være gutt oppover barndommen. Men samtidig passet han aldri inn med jentene. Det er først nå han har fått venner og det er gutter. På nett har han hatt gutteprofiler i 3-4 år. Å på nett prater han nesten utelukket med transpersoner. Han gikk i kjoler som barn. Lekte utelukkende med jenteleker. Men det er vel mange som kanskje har vært sånn i barndommen?

Nå som navnebytte har kommet på banen skal han først fortelle dette til faren og hans familie. Min familie vet det jo alt. Hvor lang tid tar det før det er naturlig å kalle han for han? Eller bruke navnet hans? For da jeg ser på han så ser jeg helt ærlig en jente. Det er jo det jeg har gjort i så mange år. Han har ett ekstremt feminint ansikt og stemme, noe som han sier er det som plager han mest. Men så vil han ikke ha testosteron behandling? Det er rart. 

Så da har jeg fått luftet mine tanker. Å om noen leser og svarer. Tusen takk. Det ble litt mye å holde inne. 
Skrevet den: 04. 12. 2017 [11:52]
birna
registert siden: 20.04.2015
Innlegg: 95
Han er i en tidlig startfase hvor mengder av inntrykk og tanker skal ordnes, finnes ut av og bli tatt stilling til. Å "kjønne" slik personen ønsker, altså å bruke det pronomen som føles rett, er nok veldig viktig i denne fasen. Så kommer resten sakte men sikkert av seg selv.

Skal "hun" bli en "han" og puberteten allerede er langt gjennomløpt så er det nok ingen vei utenom hormoner dersom sekundære kjønnstrekk (for menn: skjegg) skal oppnås. Brystfjerning er et veldig drastisk inngrep og løser kanskje ikke det mer akutte problemet om å føle man er 'han' mens fødselsattesten sier 'hun'. Hormonbehandling vil derimot hjelpe - betydelig - i å få i gang fysiske endringer med kroppen og de sekundære kjønnskarakterene, spesielt skjeggvekst.

Det offisielle systemet her hjemme krever at man går gjennom utredning hos psykolog eller tilsvarende. Mye kan sies om praksisen ved 'Riksen' og mange er misfornøyd. La dette være et problem i en fremtid, ikke noe man starter med.

Navneskifte er enkelt å iverksette og behandlingstiden er svært kort, 1-2 uker er vanlig. Gratis er det også. Hvorfor ikke starte der? I første omgangf kan han jo ta et guttenavn i tillegg og så velge at dette brukes til hverdags. Da blir reise utenlands med pass mye enklere også, noe som være et problem for oss som går den "andre" veiene fra M til F.

Aller viktigst for ham er støtte fra familie og nære venner. De trenger han nå mer enn noen gang. Det er et stort skritt å stå frem som man ønsker å være, på tvers av de vanlige forestillingen om kjønn og kjønnskonvensjoner. Til gjengjeld vil han nok føle seg gladere og mer tilfreds når de første skrittene er tatt og han kan "finne seg sjæl".

Lykke til for dere begge.

[Dette innlegget er redigert 1 ganger, sist den 04.12.2017 klokken 11:54.]

Aka 'nfoto' (to sider av samme sak)
Mine bilder på Flickr: https://www.flickr.com/photos/132961550@N03
Skrevet den: 04. 12. 2017 [17:15]
trude
registert siden: 19.02.2005
Innlegg: 108
En mulighet i dag er jo å endre juridisk kjønn. Se her: [url=https://helsenorge.no/rettigheter/endring-av-juridisk-kjonn]https://helsenorge.no/rettigheter/endring-av-juridisk-kjonn[/url]

[Dette innlegget er redigert 1 ganger, sist den 04.12.2017 klokken 17:16.]
Skrevet den: 05. 12. 2017 [15:03]
Mattea84
registert siden: 04.05.2017
Innlegg: 26
Hei Nemi. Så fint at du skriver her. Dette er ikke akkurat noen lett problemstilling og samtidig er det heller ikke lett å finne noen å snakke med som har kunnskaper om temaet.

Det virker på meg som at du er virkelig glad i det som var din datter og som nå kanskje blir din sønn. At du prøver å bruke navnet og de pronomen som han ønsker at du gjør vitner om en genuin respekt og omsorg for ham. Men du skal ikke være hard mot deg selv hvis du ender opp med å bruke feil navn og pronomen. Det er vanskelig å endre oppfatningen vi har av noens kjønn, særlig når du hele livet har kjent din sønn som din datter. Du kommer til å si feil, men det ordner seg på sikt. Birna har uansett helt rett i at det han trenger aller mest nå er støtte og kjærlighet fra dere, samt rom til å finne ut av sin egen identitet. Det er vanskelig nok å være 16 år og å orientere seg på nytt om sitt eget kjønn og finne plass til det i verden er ingen liten ting. Håper det går bra å stå frem for far også og at dere begge to kan være en støtte.

Jeg vet ikke hvor normalt det er å ha en "vanlig" barndom i tråd med det kjønnet man fikk tildelt ved fødsel, men jeg mistenker at det ikke er helt uvanlig. Selv levde jeg og følte meg som et normalt guttebarn. Det var først i løpet av puberteten at jeg begynte å stille spørsmålstegn ved eget kjønn og det var først i voksen alder at jeg begynte å tenke på meg selv som transkjønnet. Slik jeg forstår det er det vanligere at de som er født jente og vil bli gutt blir klar over det i tidligere alder enn i motsatt tilfelle, men det er jo bare en statistisk generalisering med mange variasjoner.

Utover å gi aksept og kjærlighet er det sikkert ikke så lett å vite hva du skal gjøre og hvordan du kan hjelpe. Kanskje er du også i tvil om det er riktig for henne å bli til ham. Det er også helt forståelig. Selv om Birna kan ha rett i at han vil kunne føle seg gladere når noen skritt er tatt, så er noen av disse skrittene ikke mulig å gå tilbake og livet som transperson er ofte ikke lett. Det er til syvende og sist din sønn som må finne ut av dette, men jeg tror du kan hjelpe til ved å stille spørsmål som han må tenke over slik at han kan få et mest mulig reflektert utgangspunkt for sin egen beslutning.

En psykolog vil nok også kunne hjelpe, men det bør helst være en psykolog med kompetanse på kjønnsidentitet og dem er det ikke så mange av. Som Birna sier, så må han uansett i kontakt med en slik psykolog dersom han skal få kirurgisk behandling. Retten til en slik behandling kan også være vanskelig å få uten også å uttrykke et ønske om hormonell behandling. På rikshospitalet stilles det, slik jeg forstår det, temmelig strenge krav for å kunne få diagnosen som gir disse rettighetene.

Har du ellers spurt om hvorfor han ikke ønsker testosteronbehandling? Det er jo, som du sier, blant annet en løsning på ansiktet og stemmen som plager ham. Det fremstår jo som litt rart, men han må vel ha en grunn til det.
Skrevet den: 05. 12. 2017 [20:14]
Nemi
Emne oppretter
registert siden: 04.12.2017
Innlegg: 2
Tusen takk for svar. Koselig med tilbakemeldinger. 

Vi har pratet en del sammen i går. Å det lettet en del på alt jeg lurte på ang hva han ønsker og i hvem tempo. Testosteron behandlingen er han skeptisk til pga faren som har en kronisk sykdom og den er arvelig for gutter. Å da var han usikker på om han da kunne utvikle dette ved å tilsette kroppen testosteron. Jeg er veldig usikker ang det og har tenkt til å prate med noen leger om dette. 

Ellers forsto jeg det sånn at ham syntes det er greit å i første omgang bytte navn og kanskje få søkt om å få endret personnummer. 

Tror egentlig han bare føler at det er mye informasjon der ute ang både testosteron og operasjoner. Å mange av de er både positive og negative. Så tror han er litt redd for hva som kan skje med kroppen hans. 

Men uansett hva han velger så skal jeg være der og støtte alt hva jeg kan. Han vil for alltid være det viktigste i livet mitt. Å det enest jeg bryr meg om er at han har det bra. 
Skrevet den: 05. 12. 2017 [21:16]
jasminetv
registert siden: 29.11.2014
Innlegg: 135
"Nemi" skrev:

Vi har pratet en del sammen i går. Å det lettet en del på alt jeg lurte på ang hva han ønsker og i hvem tempo. Testosteron behandlingen er han skeptisk til pga faren som har en kronisk sykdom og den er arvelig for gutter. Å da var han usikker på om han da kunne utvikle dette ved å tilsette kroppen testosteron. Jeg er veldig usikker ang det og har tenkt til å prate med noen leger om dette. 

Tror egentlig han bare føler at det er mye informasjon der ute ang både testosteron og operasjoner. Å mange av de er både positive og negative. Så tror han er litt redd for hva som kan skje med kroppen hans. 


Det er VELDIG bra at du vil snakke med fagpersoner om dette. Det er mye synsing om både det ene og det andre. 
Selv om legen(e) du snakker med kanskje ikke har kunnskap vet de helt sikkert hvilke fagpersoner de kan henvende seg til for støtte. 
Dersom de føler at de står helt på bar bakke kan de ta kontakt med oss i Forbundet og vi vil peke de i rett retning. icon_smile.gif

Hvis du ikke allerede er det, så vil jeg anbefale vår Facebook-gruppe "Åpen gruppe for alle transpersoner i Skandinavia". Der er det mange andre foreldre og transpersoner også. Både du og sønnen din kan være med der. Bare husk å svare på spørsmålene. icon_smile.gif
Det finnes også noen grupper for barn og ungdom, men de er ikke jeg ansvarlig for. Men det kan vi finne ut av etterhvert. 

Så er han veldig heldig som har en som deg. Som bryr deg og bare vil det beste. Det er et godt utgangspunkt. 


Christian Jasmine
Leder icon_smile.gif
Skrevet den: 05. 12. 2017 [22:20]
Mattea84
registert siden: 04.05.2017
Innlegg: 26
Jeg skjønner godt at han er redd for operasjoner og kroppslige forandringer. Det er viktig å huske på at man på ingen som helst måte er nødt til å gjennomføre noen av disse tingene hvis man ikke ønsker det. Det er heller ikke lurt å ta forhastede beslutninger om disse tingene, så ta det bare i et rolig tempo og la ham tenke nøye igjennom hva han ønsker og bruk tid til å snakke med lege og andre fagpersoner og innhent informasjon slik at han kan ta reflekterte valg.

Håper dere finner ut av dette og kommer dere igjennom det sammen. Kanskje får du etterhvert se en fin og helt ny side ved barnet ditt. Tenk bare på hvor mye mot som han allerede har utvist ved å stå fram med disse tingene.

Det er bare å skrive her mer hvis du har behov for å snakke.
Skrevet den: 06. 12. 2017 [18:35]
nina-jeanette
registert siden: 13.08.2013
Innlegg: 576
"jasminetv" skrev:

Hvis du ikke allerede er det, så vil jeg anbefale vår Facebook-gruppe "Åpen gruppe for alle transpersoner i Skandinavia". Der er det mange andre foreldre og transpersoner også. Både du og sønnen din kan være med der. Bare husk å svare på spørsmålene. icon_smile.gif


Åpen gruppe for alle transpersoner i Skandinavia (https://www.facebook.com/groups/transene/)

"jasminetv" skrev:

Det finnes også noen grupper for barn og ungdom, men de er ikke jeg ansvarlig for. Men det kan vi finne ut av etterhvert. 


Ta gjerne kontakt med Henrikke Fosshaug (https://www.facebook.com/profile.php?id=100007613717434). Hun har en transsønn som er omtrent like gammel som din. Bege deltok i begge sesonger av TV2-serien "Født i feil kropp". Henrikke har et betydelig kontaktnett, mye kunnskap og er hjelpsom.



Informasjon om forumet:

Akkurat nå er det 1 bruker online, hvorav 1 registrert bruker og 0 gjester.
I dag har 5 registrerte brukere og 0 gjester vært/er online.

Online nå
Bruker: camillaII

www.ftpn.no har 1333 registrerte brukere, 2389 emner og 9466 innlegg. I gjennomsnitt er det skrevet 2.4 innlegg pr dag.