Detransition: ett nygammalt fenomen Tove Solander
Resyme:
Studien er den første kvalitative undersøkelsen av detransisjon i en svensk kontekst og bygger på intervjuer med åtte personer som har avbrutt eller angret en medisinsk og ofte også sosial kjønnsbekreftende behandling. Formålet var å få en bedre forståelse av hvorfor noen velger å detransisjonere og hvordan de opplever denne prosessen.
Resultatene viser at detransisjon sjelden skyldes én enkelt årsak. De fleste beskriver et samspill mellom flere faktorer. Psykologisk handlet det ofte om en endret forståelse av egen identitet, der kjønnsdysforien ble mindre fremtredende eller transidentiteten ikke lenger opplevdes som meningsfull. Medisinske årsaker omfattet blant annet bekymringer for bivirkninger av hormonbehandling, misnøye med irreversible kroppslige endringer eller en opplevelse av at behandlingen ikke ga den forventede forbedringen i psykisk helse. Flere trakk også frem sosiale forhold, som utfordringer knyttet til den nye kjønnsrollen og ønsket om å leve mer autentisk. I tillegg beskrev flere en endret forståelse av kjønn og identitet, noe som førte til en mer kritisk vurdering av både transbegrepet og behandlingsforløpet.
Studien konkluderer med at detransisjon er en kompleks og individuell prosess der psykologiske, medisinske, sosiale og kulturelle faktorer virker sammen. Forfatteren mener derfor at helsevesenet bør anerkjenne detransisjon som et mulig utfall og sikre god informasjon, grundig utredning og langsiktig oppfølging av personer som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling.
Hilde Slåtten sin forskning om mobbing i skolen er fagfellevurdert og godkjent. Her finner du den:
Sexual Orientation, Gender Nonconformity and Bullying Victimization Among Students in Norwegian Secondary Schools
Mer om samme tema: «Stopp seksuell trakassering»
----------------------------------------------
Forskning om eldre lhbt+ personer over 65 år.
------------------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------
Transpersoners ytringer på sosiale medier pr. november 2025 til januar 2026.
Masterprosjekt om transpersoners ytringer på sosiale medier
Hvordan oppleves det å delta i kjønnsdebatten som transperson på TikTok og Instagram?
Masterstudent Sanne Rimstad ved Universitetet i Bergen undersøker i sitt forskningsprosjekt hvordan transpersoner navigerer politisk engasjement og sosial risiko når de ytrer seg i kjønnsdebatten på Instagram og/eller TikTok. Forskningsprosjektet er en del av masterstudiet i medier og kommunikasjon.
Prosjektet ønsker å belyse hvordan transpersoner bruker Instagram og/eller TikTok til å engasjere seg i spørsmål om kjønn og politikk, og hvordan de håndterer synlighet, tilbakemeldinger og risiko i møte med debatten.
Et sentralt mål er å forstå hvilke strategier som gjør det mulig å delta i samtaler som både kan være viktige, sårbare og krevende - og hvordan disse erfaringene kan si noe om ytringsfrihetens vilkår for minoriteter i dag.
Sanne ønsker å komme i kontakt med personer som identifiserer seg som transpersoner, og som har erfaring med å delta i kjønnsrelaterte diskusjoner på TikTok og/eller Instagram.
Intervjuene gjennomføres i perioden november 2025 til januar 2026, varer cirka én time, og kan gjøres digitalt eller fysisk (i Bergen, Stavanger eller Oslo) på et tidspunkt som passer best for deg.
Alle intervju er anonyme, og deltakere vil til enhver tid ha mulighet til å trekke seg fra prosjektet.
Dersom du ønsker å delta, eller vil vite mer om prosjektet, kan du ta kontakt med Sanne på: sanne.rimstad@gmail.com
------------------------------------------------------------------------------------
Sammendrag av masteroppgave levert ved Universitetet i Oslo våren 2024 av Emilie Lekve Kjønnets grenser og grensedragninger
Masteroppgaven tar for seg kjønnets grenser og grensedragninger i historien til transpersoners selvfremstilling i Norge mellom 1929 og til 2000-tallet. Her finner du oppgaven
------------------------------------------------------------------------------------